Vindkraft eneste løsning på Norges fremtidige energibehov

Ifølge DNVs rapport Energy Transition Outlook Norway, som analyserer den norske energiomstillingen frem mot 2050, vil elektrisitetsbehovet øke kraftig de neste tiårene. Vindkraft er Norges eneste tilgjengelige og skalerbare alternativ for å dekke etterspørselen etter elektrisitet, som øker i alle sektorer. 

Del:

Norges behov for elektrisitet vil ifølge DNVs analyser dobles til 260 TWh innen 2050, og vil da utgjøre 65 prosent av det totale energibehovet. Bruken av fossile brensler vil bli mer enn halvert i samme periode. Oljeforbruket innen transport vil reduseres med hele 80 prosent. 

Selv om Norge allerede er det nest mest elektrifiserte landet i verden, øker elektrisitetsbehovet i alle sektorer.  

– Vi forventer økt etterspørsel fra husholdninger, prosessindustri og transportsektoren, samt datasentre og olje- og gassinstallasjoner. De to siste er mindre prissensitive enn tradisjonell industri, og utfordrer norsk industris tilgang på rimelig elektrisitet. For å møte Norges fremtidige elektrisitetsbehov, og gjennomføre nødvendige utslippsreduksjoner, er vi helt avhengig av økt kraftproduksjon – og det haster med å komme i gang med utbyggingen, sier Remi Eriksen, konsernsjef i DNV. 

Vindkraft eneste skalerbare alternativ 

DNV opprettholder fjorårets prognose om kraftbalansen, som viser et sannsynlig årlig kraftunderskudd på cirka 10 TWh på begynnelsen av 2030-tallet.  

– Land- og havvind er de eneste tilgjengelige og skalerbare alternativene for betydelig ny kraftproduksjon. Lokal motstand forsinker vindkraftprosjekter på land, og høye kostnader og treghet i auksjoner og konsesjonstildelinger bremser framdriften for havvind. På tross av dette har Norge de beste forutsetninger for å lykkes med vindkraft både nasjonalt, og som en ledende leverandør av havvind-teknologi internasjonalt. Jeg vil oppfordre både bransjen og myndighetene til å akselerere det gode arbeidet vi har startet, sier Eriksen. 

DNV forventer at Norge vil få 13 GW ny landbasert vindkraft og 21 GW havvind innen 2050. Bunnfast havvind vil ha noe større bidrag enn flytende. Totalt sett vil vindkraft dekke 84 prosent av ny kraftproduksjon i 2050. Kostnaden for bunnfast havvind forventes å falle fra 88 dollar per MWh for investeringsbeslutninger som tas i 2030, til 61 dollar for beslutninger som tas i 2050. For flytende havvind reduseres kostnaden fra 280 dollar til 82 dollar i samme periode.

Energieksporten reduseres betydelig, men er fortsatt svært viktig for Europa  

Norge er Europas største energieksportør og spiller en nøkkelrolle for EUs energisikkerhet. DNVs prognoser tyder på at norsk oljeeksport vil falle til 15 prosent av dagens nivå innen 2050, mens gasseksporten sannsynligvis vil forbli høy frem til 2040, før den halveres mot 2050.  

Eksport av vannkraft og vindkraft kan på sikt gi verdifulle energiinntekter for Norge, selv om det ikke vil dekke de store inntektstapene fra olje og gass. Norsk vannkraft vil derimot øke sin verdi som en kritisk regulerbar utslippsfri energikilde for Europa. Innen 2050 forventes nettoeksport av elektrisitet å nå 40 TWh årlig, med prisen for eksportert vannkraft mye høyere enn prisen for importert vindkraft, og derfor store inntekter til norske strømselskaper.  

Selv om flere prosjekter for blått hydrogen er satt på pause, anser DNV dette som det mest realistiske alternativet som kan løse Europas behov for hydrogen innen 2040. DNV forventer derfor en årlig norsk eksport på to millioner tonn hydrogen rundt 2040, først blått hydrogen og siden grønt når Norge får et større kraftoverskudd. 

Ikke på vei mot å nå nasjonale utslippsmål 

Norge har som mål å redusere utslippene med 55 prosent innen 2030 og 90-95 prosent innen 2050. DNVs prognose viser imidlertid kun en forventet reduksjon på 27 prosent fra utslipp i Norge innen 2030 og 75 prosent innen 2050.  

– Eksisterende og planlagte tiltak er for svake til å sikre et nødvendig taktskifte i sektorer som industri, skipsfart, luftfart og landbruk. Potensialet for energieffektivisering er moderat, og dagens støtteordninger for strøm fjerner mye av incentivene til å redusere forbruket, sier Sverre Alvik, forskningsleder for energiomstilling i DNV. 

Liten tro på kjernekraft 

DNV tror ikke at kjernekraft vil være en del av norsk energiproduksjon frem til 2050, da det er dyrt, tar lang tid å bygge ut, og passer dårlig i den norske energimiksen.  

– Norges vilje til å subsidiere kjernekraft på samme måte som havvind anser vi som lav, da argumentet for å bygge en eksportindustri ikke er til stede. Fra et kostnadsperspektiv vurderer vi kjernekraft til å bli dyrt sammenlignet med mange andre kilder til elektrisitetsproduksjon. Norge har heller ingen konkurransefortrinn innen kjernekraft sammenlignet med andre europeiske land, sier Alvik.  

Det er femte år på rad at DNV presenterer en helhetlig analyse av Norges energiomstilling.