Teknologi revolusjonerer energimiksen, men trenger tverrpolitisk drahjelp om vi skal nå klimamålene

Høvik, 11. september 2019 - Nesten halvparten av energibehovet vårt vil være dekket av fornybar energi innen 2050. Fallende teknologikostnader og markedskrefter driver overgangen, men uten politisk handling vil vi ikke nå klimamålene fastsatt i Paris-avtalen. Dette er noen av funnene i den tredje utgaven av DNV GLs Energy Transition Outlook (ETO).

• Energimiksens karboninnhold reduseres raskt og bruken av olje forventes å falle kraftig fra 2030, noe som vil gjøre naturgass til den største energikilden
• Andelen elektrisitet i energimiksen vil mer enn dobles fra dagens nivåer til 40% i 2050. To tredjedeler av elektrisiteten vil da komme fra sol og vind
• Globale utslipp vil nå en topp i 2025, men alternative energiløsninger tas i bruk for sakte og vi bruker opp karbonbudsjettet for å holde oss under 1,5ºC oppvarming allerede i 2028

Selv om endringene i energisystemene går raskt, ligger vi ikke an til å nå målene fastsatt i Paris-avtalen. CO2-utslippene vil fortsette å øke, før de når et toppunkt i 2025. De forventede utslippsnivåene de neste tiårene indikerer en oppvarming på omtrent 2,5ºC ved slutten av århundret. 

Teknologiene som kreves for å forhindre en slik framtid eksisterer allerede, men for å få utnyttet de krever det en storstilt tverrpolitisk satsning. Mer energieffektivitet, mer fornybar energi, samt karbonfangst og lagring i industriell skala må satses på i vesentlig større grad enn i dag. DNV GL har foreslått ti tiltak som kan iverksettes for å begrense den globale oppvarmingen. Disse inkluderer blant annet: 

• USD 1.5 billioner i årlige investeringer globalt i videre utviding og forsterkning av energinettet
• 8-ganger økning i fornybar energiproduksjon innen 2030
• En 50-ganger-økning i produksjon av batterier for de 50 millioner elektriske kjøretøyene som trengs per år innen 2030 

Remi Eriksen, konsernsjef i DNV GL, uttaler: «Dagens energiteknologi kan levere den fremtiden vi trenger, inkludert å oppfylle 1,5 graders-målet fastsatt i Paris-avtalen. Men det krever incentivordninger, standarder og mandater for å få til den nødvendige energiovergangen i langt større skala enn hva som er tilfellet i dag. For eksempel har tysk, japansk og kinesisk støtte til solindustrien vært helt avgjørende for å transformere energimiksen. Som et resultat er solenergi, uten subsidier, blitt konkurransedyktig mot de fleste andre energikilder.  Norges og Kinas innføring av elektriske biler har skjedd raskt nettopp på grunn av incentivordninger. Vår rapport viser oss at for å lykkes med den nødvendige endringen trenger vi en bred tverrpolitisk satsing på teknologiskalering.»

Tempoet på energiomstillingen illustreres av en rekke forventede topper i energibruk det kommende tiåret. Olje forventes å nå en topp i midten av 2020-tallet, naturgass vil passere olje som den største energikilden i 2026 og i 2030 vil verdens energiproduksjon avta.

Overgangen til en ny energirealitet trenger ikke bli kostbar. Ifølge DNV GL sin analyse vil verden i fremtiden bruke en mindre andel av BNP på energi enn hva den gjør i dag. Dette gir muligheter for ytterligere investeringer, som igjen kan fremskynde energiovergangen. 

Fremover synker energiintensiteten raskere enn den globale økonomien vokser, noe som fører til en topp i verdens energibehov på midten av 2030-tallet. Fra det tidspunktet vil menneskeheten begynne å bruke mindre energi, selv om mer arbeid vil bli utført av denne energien og mange flere vil ha tilgang til moderne energi.

I tillegg vil elektrifisering transformere hvordan energi produseres og forbrukes. Ved midten av århundret vil 40% av energibehovet dekkes av elektrisitet (opp fra 19% i 2017), hvorav 63% vil bli generert av solenergi og vind. Elektrifisering har også en dramatisk effekt på transport: Innen 2032 vil halvparten av det globale nybilsalget bestå av elektriske kjøretøy. Den iboende effektiviteten til elektriske motorer betyr at til tross for en 75% økning i antall kjøretøy, vil veitransport bruke mindre energi i 2050 enn den gjør i dag.

DNV GLs uavhengige rolle og tekniske ekspertise gjør at selskapet har blitt en respektert stemme innen prognoser for verdens energiframtid. Rapportens funn baserer seg på DNV GLs modell for verdens energisystem, som inkluderer energietterspørsel- og tilbud globalt, samt forbruk og fordeling av energi i – og mellom – verdens ti regioner. 

Hvordan ETO 2019 har blitt utarbeidet
I løpet av de siste fire årene har DNV GL designet, utvidet og raffinert en modell av verdens energisystemer. Denne omfatter global energietterspørsel og -tilbud, samt bruk – og utveksling – av energi i verdens 10 regioner. I år har ETO-modellen blitt videreutviklet slik at den kan forutsi strømproduksjon helt ned til timen frem til 2050.