Styrket samarbeid nødvendig for å håndtere energiomstilling og arealknapphet i Nordsjøen

Kombinasjonen av olje og gass, skipsfart, fiske, havbruk, og en forventet seksdobling av havvindkapasiteten frem mot 2050, gjør at forvaltningen av Europas travleste havområde er av stor betydning. Økt samarbeid på tvers av landegrenser og sektorer er nødvendig for å sikre Nordsjøens fremtid, ifølge en ny rapport fra DNV.

Høvik, 9. april  – Ifølge DNVs rapport  North Sea Forecast: Ocean’s Future to 2050 er energiomstillingen den dominerende trenden blant de råvarebaserte næringene i Nordsjøens havøkonomi. I 2050 vil bruttoinntekten fra elektrisitet fra havvind i Nordsjøen være om lag like stor som bruttoinntekten fra regionens olje og gass.

Halvparten av Europas havvind vil komme fra Nordsjøen

Europa står overfor utfordringer med å finne plass til sol- og vindkraft på land, og er den regionen i verden som vil ha høyest andel havvind i sin energimiks. Havvindkapasiteten i Nordsjøen forventes å øke fra dagens 33 GW til 214 GW innen 2050, noe som da tilsvarer energiproduksjonen fra offshore olje og gass. Det forventes, ifølge DNVs rapport, at halvparten (48 prosent) av havvinden i Europa vil komme fra Nordsjøen.

EUs politikk for maritim arealplanlegging og bærekraftig havforvaltning skiller seg fra både Norges og Storbritannias politikk. Per i dag er det kun noen få land som kan hevde å ha integrert økosystembasert forvaltning i sin arealplanlegging.

  – Nordsjøen er sentral for Europas energi-, mat- og forsyningssikkerhet og vil spille en sentral rolle i den europeiske energiomstillingen. Samarbeid på tvers av landegrenser og sektorer er nødvendig for å styrke sikkerheten i Nordsjøen og for å løse utfordringer som havhelse, arealkonflikter og infrastruktur for havvindsektoren, sier Bente Pretlove, forskningsleder for mat- og havsystemer i DNV.  

Havvind vil kreve om lag ni prosent av arealet

Den ventede veksten i havvind innebærer at denne næringen vil oppta plass tilsvarende om lag ni prosent av Nordsjøens areal innen 2050. Dette er mer enn 60 000 kvadratkilometer, vesentlig mer enn Danmarks landareal (43 000 kvadratkilometer). Samtidig har landene rundt Nordsjøen forpliktet seg til å verne store havområder, som må koordineres med planene for utbygging av havvind.

Samtidig vil Nordsjøen fremdeles være et viktig område for sjømatproduksjon. Som følge av gode forvaltningsregimer vil fiskeriene opprettholde fangstvolumene fra Nordsjøen, i en verden med økende sjømatetterspørsel. Selv i 2050, vil det meste av sjømatproduksjon i Nordsjøen komme fra fiskerier og ikke akvakultur. Dette viser at det vil være viktig å forvalte arealene på en måte som hensyntar behovet for fornybar energi, sjømat, og vern av marin natur.

 
Industriklynger en viktig katalysator for bærekraftig vekst

Tross veksten, vil ikke havvind nå de politiske ambisjonene til Nordsjølandene, som ble avtalt som del av Oostende-erklæringen i 2023. En av årsakene er betydelige begrensninger i ulike ledd i forsyningskjeden. Blant annet, må havnene i Nordsjøen firedoble kapasiteten på anlegg som er dedikert til bygging av havvind. Det er også behov for flere fartøy til å installere og vedlikeholde vindturbinene.

  –  Fem av verdens ti ledende maritime byer ligger ved Nordsjøen, noe som gir regionen infrastruktur, økonomisk kraft og ekspertise til å møte disse utfordringene. God utnyttelse av industriklyngene rundt Nordsjøen vil være en viktig katalysator for bærekraftig vekst, sier Sille Grjotheim, global segmentdirektør for flytende offshore vind i DNV.