Høyinntektsland må nå netto nullutslipp lenge før 2050

Å begrense global oppvarming til 1,5 grad er fortsatt mulig, men svært usannsynlig, ifølge DNVs rapport Pathway to Net Zero Emissions. Det haster å sette inn drastiske tiltak. Permanente utslippskutt er nødvendige for å oppnå netto nullutslipp innen 2050.

CO2-utslippene forventes å nå rekordnivåer i 2023, og stige enda mer neste år. Umiddelbare og permanente kutt i fossile brensler er nødvendig, og haster. DNVs rapport Pathway to Net Zero Emissions beskriver den mest gjennomførbare veien til netto nullutslipp innen 2050 og begrensning av global oppvarming til 1,5 grad. Rapporten er en følgerapport til Energy Transition Outlook.

Drastisk CO2-reduksjon ikke nok

Det kreves omfattende politisk endringsvilje og tiltak for å oppnå drastisk reduksjon i forbruket av fossile brensler, som må reduseres med 80 prosent innen 2050. Fornybar elektrisitet, hydrogen og biodrivstoff må erstatte olje, gass og kull. Et fullstendig fossilfritt energisystem innen 2050 er likevel ikke realistisk. En overskridelse av «karbonbudsjettet» er uunngåelig, da dette vil være brukt opp innen 2030. For å kompensere for dette, i tillegg til gjenværende CO2-utslipp fra fossile brensler, må karbonfangst og -lagring tas i bruk i stort omfang.

Ifølge rapporten må det fjernes seks gigatonn utslipp per år mellom 2050 og 2100 for å nå målet om 1,5 grad. Det eksisterer ingen realistisk vei til netto nullutslipp uten å fjerne CO2 fra atmosfæren. I praksis betyr det at umodne teknologier som direkte luftfangst av CO2 og bioenergi med karbonfangst og -lagring må tas i bruk og skaleres.

Akutt behov for å tenke nytt

Veien mot 1,5 grad beskrevet i rapporten er mulig, men svært krevende, og ingen så drastiske tiltak er tidligere forsøkt. For å lykkes, vil det kreve betydelige bidrag fra teknologi og finans, en ekstraordinær opptrapping i energi-, klima-, industri- og økonomipolitikken, samt atferdsendringer. Disse endringene og utslippsreduksjoner må skje samtidig. 

– Vi må bruke hele den politiske verktøykassen for en raskere overgang. Det er et akutt behov for å tenke nytt og etablere ny politikk og internasjonalt samarbeid som sikrer eierskap til handlinger på tvers av alle regioner og sektorer. Det er avgjørende at vi holder oss så langt under 2°C som mulig, og alle tiltak for å redusere utslipp og akselerere energiomstillingen er viktig. På dette stadiet er hver tiendels grad vi begrenser temperaturøkningen svært viktig, sier Remi Eriksen, konsernsjef i DNV.

Teknologier skalerer ulikt

Rapporten viser at solkraft og elektriske kjøretøy skalerer godt, mens de fleste andre teknologier, inkludert hydrogenproduksjon og karbonfjerning, fortsatt trenger økt og raskere oppskalering. Elektrisitet må utgjøre nærmere halvparten av energimiksen i 2050. Effektiv nettutbygging er avgjørende, men forsinkede tillatelser og flaskehalser i forsyningskjeden er allerede en utfordring. Samtidig som det må produseres mer fornybar energi må energieffektivitetsforbedringer dobles i forhold til dagens nivåer. 

Solkraft er, i tillegg til vindkraft, nå den rimeligste kilden til ny elektrisitet de fleste steder i verden, og kostnadene fortsetter å falle i takt med at produksjonskapasiteten øker. Ifølge rapporten kan solkraft overgå olje som den største energikilden innen 2040 og utgjøre mer enn alle fossile brensler kombinert innen 2050. Solkraft kan overta for gassdrevet elektrisitet som den største kilden til elektrisitet globalt. Fra slutten av 2030 vil sol og vind være like store, og dominere global elektrisitetsproduksjon.

Alle regioner må nå netto nullutslipp ti år tidligere – noen lenge før 2050

Alle regioner må nå sine mål for netto nullutslipp mye tidligere enn det som er planlagt: OECD-landene før 2045, Kina og omkringliggende områder før 2050, og resten av verden før 2060. Dette bygger på prinsippet til FNs klimakonvensjon, som fastslår et felles, men tydelig ansvar for å oppnå netto nullutslipp. BNP per innbygger er den viktigste parameteren for reduksjon i utslipp frem mot 2050.