Arendalsuka er Norges viktigste møteplass for politikk og næringsliv og er en nasjonal demokratisk arena for alle som er engasjert i samfunnet vi lever i.
DNV er også i år tilstede for å ta del i samtaler, diskusjoner og debatter om tema som er viktige for oss som selskap - og for Norge. Havvind, cybersikkerhet, kunstig intelligens og energiomstilling, er noen av problemstillingene vi setter på dagsorden, sammen med gode samarbeidspartnere.
Hver uke utsettes norske bedrifter, offentlige virksomheter og organisasjoner for hundrevis av cyberangrep.
Beredskap, evne til å håndtere krisen når den inntreffer og gjenopprette normal drift er noe som næringslivet må øve på. Hvordan skal norske bedrifter få kunnskapen som kreves og hvem har ansvar for å sikre at norske bedrifter er skodd for cyberangrep?
Oppdrettsnæringen er under sterkt press, fra forbrukere, dyrevernere, politikere og myndigheter for å etablere en havbruksindustri som er bedre enn det medieoppslagene viser i dag. Havbruksnæringen er – og vil sannsynligvis fortsette å være en av de aller viktigste for AS Norge. men det krever endring. Vi stiller det fundamentale spørsmålet: Er det god butikk å være god på fiskehelse?
Er det myndighetene som henger etter på lovgivning? Er det aktørene som ikke investerer nok i tiltak? Hva sier de som i framtiden skal arbeide i denne industrien og de som investerer i næringen? Vil det over tid være investeringsvilje i en sektor som strever med å løse sine utfordringer? Vil det være attraktivt å arbeide i en sektor som ikke evner å løse sine miljøutfordringer? Og ikke minst, hva gjør næringen selv med å ta tak i utfordringene de står overfor?
Regjeringen har sammen med andre nordsjøland planer om bygging av 300 GW havvind innen 2050. 30 GW skal bygges i norsk farvann, og vil gi omtrent 140 TWh ny kraft. Det tilsvarer hele Norges kraftforbruk på ett år og er mer enn all vannkraft vi har i dag. Nå skal vi bruke 25 år å bygge like mye kraft som det tok Norge over 100 år å bygge tidligere.
Noen av barrierene for å lykkes er utfordringer i forsyningskjeden, samspill med kraftsystemet, miljømessige bekymringer og økte kostnader. I dette arrangementet vil vi presentere hvordan KI og digitalisering kan bidra til å kutte kostnader, effektivisere prosesser, utvikle miljøriktige løsninger, og sikre effektiv og pålitelig kraftforsyning. Men er viljen til å satse på dette til stede?
Å dyrke tang, tare, blåskjell, tunikater og andre arter lengre ned i næringskjeden i havet, eller Lavtroisk akvakultur (LTA) som det heter, har potensial til å bli en stor industri i Norge, men den er ikke ny.
Bellona har sammen med Lerøy drevet Ocean Forest i 10 år, som er et forsknings og utviklingsselskap. Her utvikler vi løsninger som kan bidra til å realisere en mulig milliard industri i Norge. Men hva skal til for å lykkes? Hvordan ser veien ut videre, og når blir det “big business”? Når ser vi de første offshore vindparkene i kombinasjon med storskala lavtrofisk produksjon?
Grønn skipsfart, utslippsfri transport på sjø, vil være et viktig virkemiddel for å kunne nå klimamålene og omstille maritim næring til morgendagens krav. Norge ønsker fortsatt å lede an i utviklingen for reduserte utslipp fra skip – men omstillingen må kraftig akselereres om målene skal nås.
Til tross for stor vilje og entusiasme, grundig designarbeid og omfattende analyser ser vi at investeringsbeslutningene for å realisere nullutslippsskip ikke fattes. Pågående justeringer av virkemidlene har begrenset effekt.
Vi må raskt gå fra «det første skipet» til «de første hundre»!
Gjennom forarbeid til klimapartnerskapsavtalen er det bred enighet innen de maritime næringene om å jobbe for et:
Omstillingsfond etter modell av NOx-fondet.
Dagens vannkraftdominerte system har iboende stabiliserende egenskaper og stor evne for lagring av energi og regulering av produksjonen etter behov. Det er derfor viktig å forstå mulighetene som ligger i magasinerbar vannkraft, og tilrettelegge for at vi kan ta i bruk fleksibiliteten og regulerbarheten i møtet med økt andel ikke-regulerbar kraftproduksjon. Men dette kan også innebære utfordringer knyttet til lønnsomheten i ombygginger, og hvilken påvirkning de vil få på miljøet.
Er den grønne bølgen på retur? Har investorene mistet troen på lønnsomheten i bærekraftige løsninger, og er net zero i det hele tatt oppnåelig?
Samtidig er sjefen for vårt eget Oljefond overbevist om at «ESG and return go hand in hand».
Så hvordan håndteres disse ulike og til dels motstridende syn i styrerommene? Har styremedlemmene nok kunnskap til å kunne stille de riktige og kritiske spørsmålene – og til å kvalitetssikre svarene? Og hvordan balanseres hensynet til de ulike interessentgruppene? For ikke å snakke om overfloden av lovreguleringer som vil påvirke styrets rolle, arbeidsprosesser og sammensetting.
Hvordan kan digitalisering bidra til å skaffe kapasitet i et presset strømnett? Kan kunstig intelligens få fart på energiomstillingen, eller er vi først og fremst avhengige av menneskelig intelligens?
Kan digitalisering hjelpe oss på veien mot et mer energieffektivt samfunn? Og hvordan kan vi ta i bruk digitalisering for å optimalisere utnyttelsen av eksisterende nett?
Hvilke muligheter og utfordringer ser nye aktører i markedet - aktører som ikke tilhører den tradisjonelle familien av kraftprodusenter? Hva kan kraftbransjen lære av offshore-næringen?
Sammen med sentrale aktører i energibransjen, spør vi om digitalisering er oppskrytt eller en avgjørende løsning på den akutte kraftmangelen? Hvilket potensial har kunstig intelligens i energisektoren? Og kan digitalisering gi kraft til grønn omstilling av industrien?
På dette arrangementet i Arendalsuka, skal vi diskutere hvordan Norge skal unngå et globalt utenforskap. I oljealderen har vi nytt godt av å være verdensledende. Vi har særnorske regler og skreddersydde tilpasninger. Innen havvind er bildet snudd opp ned. Vi må være en global spiller for å få kostnadene ned og investeringsviljen opp. Da må både regulering, krav og kapitaltilgang gjøre det attraktivt å satse på havvind i Norge.
Eksport i havvind handler om mye mer enn bare kraften vi skal selge. Norge er blant nasjonene i verden som utvikler flest flyterteknologier og har sterk markedsposisjon innen plattformer, kabler og installasjon. Norge kan ta en posisjon som foregangsland på flytende havvind gjennom en innovativ leverandørindustri som har vist at de kan tilby globalt skalerbare løsninger.
Pirater har vært en trussel mot sjøfolk så lenge mennesker har seilt på havet. Sjøveien er en kritisk infrastruktur hvor omtrent 90 % av all handel fraktes. Disse rutene er stadig mer utsatt for digitalt sjørøveri, og til forskjell fra tradisjonelle pirater slår disse også til mot selskapene på land.
Digitale piraters cyberangrep truer systemene som binder hele den maritime verdikjeden sammen. Fra Rederiforbundets konjunkturrapport for 2024 fremgår det at cyberangrep anses som den største trusselen mot skipsfarten i dag. Hvordan håndterer vi trussel fra de digitale piratene? Hvem er de? Hva er konsekvensene av cyberangrep på maritim næring? Og er det egentlig mulig å beskytte seg mot digitale trusler?
DNV, Kongsberg Gruppen og Norges Rederiforbund har invitert noen av landets fremste eksperter på maritim beredskap, cybersikkerhet og geopolitikk for å svare oss på disse spørsmålene.
Norge er en maritim stormakt, med skip som til en hver tid er til stede på alle verdens hav og kontinenter. Dette gjør skipsfarten til en enorm ressurs for Norge, og brukes i evakuering fra krig og krise, til mat og utstyrsleveranser i katastrofeområder, sikre energitilførsel og kritiske innsatsfaktorer til våre allierte.
Disse ressursene setter Norge på kartet og gir oss et sete rundt bordet når de viktige diskusjonene rundt sikkerhet og beredskap tas. Det at vi kan bringe til torgs de store maritime kapasitetene gjør Norge til en attraktiv samarbeidspartner og alliert.
Hva vil det si å være en maritim stormakt? Hva kan næringen tilby? Og hvordan kan vi ivareta disse strategisk viktige kapasitetene?
Utbygging av fornybar energi og klimaomstillingen i Norge krever enorme investeringer, og med stadig krympende handlingsrom i statsbudsjettene blir det vanskeligere for det offentlige å bidra med tilstrekkelige midler, for å sikre nok fornybar energi og konkurransedyktig umoden industri.
Er løsningen mer privat kapital, en bredere blanding av norske og utenlandske eiere, og vil Norge i det hele tatt lykkes med å tiltrekke seg investeringskapital i en verden med stadig større internasjonal konkurranse?
Må Norge melde seg på subsidiekappløpet vi ser i EU og USA, eller vil forutsetningene endre seg etter det amerikanske og de europeiske valgene i 2024?
Hvilken rolle vil offentlige og private aktører ha i utvikling og utbygging av vind- og solkraft, hydrogen, batterifabrikker og annen infrastruktur?
Hvis helsetech skal bli en av Norges aller viktigste eksportnæringer, slik regjeringen legger opp til i «Hele Norge eksporterer», må vi få fart på deling av helsedata. Bedrifter må kunne dele helsedata både internt i Norge og med de andre nordiske landene. Et hardt presset helsevesen har også behov for bedre helsedatadeling. Får vi til både en kraftig vekst i norsk helsenæring og i tillegg håndtere lange køer og manglende datadeling i helsesystemet gjennom å vente på EU?
Hva skal til for å akselerere deling av helsedata i Norge og Norden? Hva gjør politikerne?
Hva kan bankene gjøre for å få opp tempoet i det grønne skiftet? Og hvilke rammebetingelser trenger nordiske selskaper for å lykkes med å hente hjem verdikjedene og fortsette å være konkurransedyktige?
I Danmark har stiftelsen Novo Nordisk vært sentral i det danske medisinske eventyret. Slankemedisinen Ozempic er en verdensensasjon.
Stiftelsene Det Norske Veritas er ledende internasjonalt på klassifisering, og SINTEF er et av Europas største uavhengige forskningsinstitutt.
Hva kan vi lære av disse suksesshistoriene?