Overordnet historie

At det er behov for å gå over til en mer bærekraftig livsstil er kanskje ikke et spørsmål, men om verden beveger seg raskt nok. DNVs forbrukerundersøkelse om sirkulær økonomi antyder at engasjement bestemmes av en rekke faktorer, og det er mange muligheter for å øke deres engasjement. Mens selskaper kan bli presset til å ta i bruk nye forretningsmodeller av regulatorer og initiativer som EUs sirkulære økonomihandlingsplan, har forbrukere en tendens til å ha større frihet til å bestemme sine egne handlinger. Disse vil variere fra selektiv kjøpsatferd og sirkulære programmer til boikott eller nesten fullstendig uinteresse i den andre enden av skalaen.

Bevissthet fremmer handlinger

Hele 35,8 % var ikke klar over hva sirkulær økonomi er. Disse respondentene ble silt ut fra undersøkelsen. Blant de resterende har nesten omfattende kunnskap og deltar aktivt. Dette er veldig lovende ettersom det gir bedrifter noe å bygge på og drive resultater. De som uttrykte en liten kunnskap var stort sett ikke kjent med detaljer, noe som gir et stort potensial til å engasjere dem videre. Kunnskapen ser ut til å være høyest blant de yngre aldersgruppene. Selv om det er mulig at et lavere engasjement hos de over 55 år kan være mer på grunn av ukjenthet med begrepet i stedet for selve konseptet. De fleste respondentene (60 %) brukte mediekilder for å samle informasjon, mens politisk diskusjon og venner ble brukt av mindre enn 30 %. Nesten alle respondentene mener forbrukere kan spille en rolle i sirkulærøkonomien (86,1 %). Av disse tror 65,4 % at de kan bidra gjennom å kjøpe bærekraftige produkter og riktig resirkulering. Interessant nok mener 20,7 % at boikott og påvirkning kan fungere, noe som kan representere en risiko for selskaper som ikke forbedrer og kommuniserer sitt bidrag til sirkularitet.

Engasjement er personlig

Forbrukere har en tendens til å fokusere mest på aspekter av sirkularitet som er nærmest i nærheten og hovedproblemer i en persons daglige liv. Redusering av avfall rangert høyest etterfulgt av å spare vann, begrense utslipp av klimagasser, redusere utvinning av naturressurser og bedre arbeids- og sosiale forhold. Alle aspekter skårer høyt, noe som kan tyde på at forbrukere er klar over at sirkularitet er en systemisk utfordring som skal adresseres i flere dimensjoner. Når man ser på forskjellen mellom aldersgrupper, mente 76,5 % over 55 år å redusere avfall var mest relevant, i motsetning til bare 42,5 % av de i alderen 18–24. Ved å gå til handlinger som er tatt, er forbrukerne primært engasjert i resirkulering og gjenbruk. Dette gjenspeiler bedrifters nåværende fokus på prosess- og produktinnovasjon. Kjøp av nye produkter med resirkulerte egenskaper var den mest rapporterte handlingen. Igjen er det markerte alders- og kjønnsforskjeller. Etter aldersgruppe var bruktalternativet mest foretrukket av 18-24 år. Et skifte i sirkulære økonomimodeller, mot mer forretningsmodellinnovasjon, er avgjørende for å oppnå en ekte sirkulær økonomi. Skalering av slike modeller er også en annen måte å få forbrukere til å endre atferd og drive fremgang.

Oppmuntrende engasjement

I det hele tatt er respondentene ganske mottakelige for sirkulærøkonomiske modeller. Dette er et positivt aspekt som bedrifter bør dra nytte av. Faktisk uttrykker 43 % av forbrukerne en personlig interesse for den sirkulære økonomien. Det ser ut til å være flere aspekter som spiller inn når forbrukere bestemmer seg for å kjøpe sirkulære produkter. Informasjon om økologisk fotavtrykk, arbeids- og arbeidsforhold og kvaliteten på produktet scorer høyest. Imidlertid scorer alle aspekter høyt, noe som indikerer at produsenter og merker har flere sirkulære dimensjoner å være aktive på. Det som merkes av svarene er at forbrukerne ser etter produsenter og bedrifter for å være mer proaktive. De fleste mener bedrifter/merker bør ta ansvar for resirkulerbarhet og slutten av produktets levetid i tillegg til å være mer innovative. Kanalene er der for at bedrifter kan engasjere seg med forbrukere. Forbrukere kan være litt skeptiske eller ikke engang vet nøyaktig hva de vil ha. Det er imidlertid en mulighet til å nå ut gjennom flere kanaler, om flere emner på en transparent måte for å bygge engasjement og tillit i den sirkulære overgangen.

Dypdykk inn i spesifikke områder

For å få mer dyptgående innsikt i hva som driver forbrukerne, ble det stilt en rekke spørsmål som dekker moteindustrien, elektronikk og plastemballasje. Sirkulære moteprodukter ser ut til å være ganske synlige og 67,7 % har sett et produkt i butikk eller på nett. De viktigste grunnene til å velge en slik vare er imidlertid fortsatt stil og pris. Å bidra til miljømessige og sirkulære formål er på tredjeplass. Pris er spesielt relevant for de yngre generasjonene, noe som potensielt er knyttet til deres kjøpekraft. For de over 55 år scorer handlingen med å være bærekraftig over gjennomsnittet, og de er villige til å betale mer enn sine yngre kolleger. Dette kan tyde på at når kjøpekraften øker, øker også muligheten til å handle friere og etter personlig overbevisning. Når det kommer til elektronikk, ble produktenes sirkularitet vurdert høyt, selv om det ble lagt størst vekt på pålitelighet, holdbarhet og reparerbarhet. Gjenvinningsratene er ganske lave, og siden returprogrammer har en tendens til ikke å bli godt annonsert, kan dette være en faktor. Oppdragelse og kjøpekraft ser ut til å påvirke atferdsmønstre. De over 55 utfører flere reparasjoner. De yngre generasjonene har en tendens til å kjøpe mer brukt og leie i stedet for å eie. Dette kan reflektere en blanding av at det er trendy og at de har mindre kjøpekraft. Færre selskaper engasjerer seg i forretningsmodellinnovasjon, for eksempel produkt som en tjeneste, noe som også kan forklare den lavere adopsjonen blant forbrukere. Bevisstheten rundt plastemballasje er overraskende høy. Nesten halvparten har bestemt seg for ikke å kjøpe et produkt fordi emballasjen ikke var bærekraftig. De som fortsatt vil kjøpe er ikke nødvendigvis i stand til å unngå å gjøre det. Dessuten viser det store antallet respondenter at plastemballasje er akseptabelt dersom det kastes eller resirkuleres på en ansvarlig måte, viktigheten av slike programmer.